VINTERDAG
Kva vil dette framande ljoset her?
Dagen er under kvite stjernor.
Og draumane gror under månen.
Berget har ord langt inne,
men bringa er stiv og skjegget frose.
Elvosen svarar med stutte blenk, open ei stutt stund,
og furone ofrar litt kvåe.
Fuglekongen skjek ned snø,
og hesten mimrar med rimut mule.
Veden rengjer ut klaka flesk,
og frosten et upp øksehoggi.
Men no stangar nuten solskiva i tusund spildror, slær
pliren hennar mot ein klote langt burte.
Høge grankjertar på rindane sloknar,
og trei roar seg i holti til natti.
Elvi sukkar i djuvet, støkkjer sin havlengt til is,
og steinane søv under snøen med grøne draumar i hjarta.
- Olav H. Hauge
